Treningsnarkoman

Nesten, i hvert fall. Jeg trente faktisk 1. nyttårsdag! Og jeg tok det ikke spesielt rolig nyttårsaften, for å si det sånn. Og så trente jeg styrke i går og så skal jeg trene dans med bestevenninne Toril i dag. Deilig. I høst har jeg endelig kommet skikkelig i gang, etter å ikke ha trent regelmessig i ti år.

Problemet med å komme i gang med trening igjen er at jeg får stadig mer perspektiv på hvor dårlig form jeg har vært i. Og så begynner jeg å tenke at jeg har lurt meg selv og plutselig er tanken der at jeg kanskje har vært lubben uten å vite det en gang. Men det er jo bare tull, for jeg har jo sett meg selv. Jeg har jo sett at jeg ikke har hatt den strammeste kroppen, men derfra til å småfeit er en lang vei. Men det er deilig å føle seg i form og ha god samvittighet. Jeg er den eneste som kan ta ansvar for hvordan jeg ser ut, og treningen kom som en konsekvens av at jeg var virkelig lei av å stadig oftere måtte kjøpe klær i størrelse 42. For min høyde, 175 cm, er ikke det så altfor stort, men det høres så stort ut i tall. I mange år var 38 "min" størrelse, så ble den 40 og så grufulle 42. Jeg liker formene mine, men når jeg holder oppe en bukse og ikke kan skjønne at baken min er så stor, så er det på tide å gjøre noe for eget velværes skyld. Jeg har ikke gjort en eneste endring i kostholdet etter at jeg begynte å trene, men de siste årene har jeg beveget meg stadig mer i en sunnere retning. Mye på grunn av Øyvind, som er en mye bedre matlager enn meg og som ikke finner seg i Grandis til middag. Takk og lov.