Avslappet, men ikke helt

Ah. Jeg er så avslappet! En uke på Sardinia var perfekt nå. Vi har gjort minimalt, bare spist melon, skinke, is og pasta, solt oss og drukket vin. Stakk innom den botaniske hagen og et kunstmuseum. Og jeg har blitt solbrun! Hadde egentlig tenkt at alle skulle misunne meg fargen når jeg kom tilbake, men her er det jo nesten like fint vær!

Så hvorfor klarer jeg ikke å være fornøyd? Hvorfor klarer jeg ikke å nyte at livet er ganske så herlig? Jeg leste et par bøker i solsteiken som tilfeldigvis begge omhandlet svært suksessfulle kvinner. Og jeg vil jo være suksessfull. Men jo mer jeg begynte å tenke på det, desto flere presserende jobbting kom jeg på. Og videre fortsatte den evig selvpiskende tankerekken over på jobbting jeg har gjort og ikke vært fornøyd med egen innsats. Sjefen har ikke klaget, så hvorfor i all verden kan jeg ikke si meg fornøyd? Den ene veeeeldig suksessfulle kvinnen i boken var også en selvpisker. Hver gang hun ble kalt inn til sjefen var hun overbevist om at hun skulle få svært dårlige nyheter, men hver gang ville sjefen ha henne til å påta seg nye og spennende utfordringer. Jeg vil jo ikke bli sånn, men hvordan jeg skal unngå det aner jeg ikke. Noen tips?

Hellbillies: Det finast eg veit

Tilbake

Jeg begynner å finne tilbake til meg selv. Jeg har ikke lenger panikk for alt jeg skal rekke. Det skjedde over natten. Den ene dagen strigråt jeg fordi jeg var så sliten og ikke så noen ende på arbeidsoppgavene, og neste morgen var jeg forsiktig optimist. Nå har jeg sakte men sikkert kommet tilbake den siste uken og jeg begynner å føle at jeg har kontroll igjen. Jeg har til og med kommet dit at jeg klarer å tenke nytt om arbeidsoppgaver og begynne fornying. I går lå jeg en halvtime i armene til Øyvind på sofaen og jeg følte ro. Ikke noe stress i hele verden. Bare min pust og hans hjerteslag.

Linselus

Jeg begynte med briller da jeg var 8 og med kontaktlinser da jeg var 12. Dreven, med andre ord. Da studentøkonomien tok overhånd hadde jeg ikke lenger råd til å bruke kontaktlinser fast, så det ble noen småkjøp her og der. Men i går var jeg endelig hos optikeren og fikk meg nye linser og denne gangen har jeg tenkt å bruke linser mer enn briller. Eneste problemet med de nye linsene er at jeg ikke har samsyn når jeg leser. Får stikker innom mandag, for jeg kan ikke fortsette å bomme på tastaturet slik jeg gjør nå.
Begge foreldrene mine er brillebrukere og jeg har fått innprentet at øynene mine er noe jeg skal bruke penger på. Derfor nekter jeg å få øynene sjekket hos kjeder som lar personale uten optikerutdannelse utføre sjekk. De forrige brillene kjøpte jeg riktignok hos Brilleland, men da hadde jeg sjekket øynene først hos en skikkelig optiker, så alt jeg lot Brilleland gjøre var å faktisk ordne brillene. Ikke snakk om at en assistent skal synse noe om hvordan jeg ser!

Zen?

Rødvin. Sjokoladekake. Under dyna. DVD med Jeeves & Wooster. Ah.

Nok

Nå er det nok. Jeg orker ikke. Jeg er så sliten av å ha så mye hengende over meg. Så mye som skal gjøres.

Tror jeg går og oppsøker en klem og husker på sangen "Trøst" med Gnom:

Kom ut av skyggen min venn
og la meg sjå deg i dagslys
eg vett ikkje kva du bærer på
men mørket er ikkje bra for deg

La meg få sjå på pupillane dine 
om di er djupe og mørke som di var i går
Du må sleppa inni litt lys nå
la dagen få sleppa til

Du må slutta å stanga nå
veggen vil ikkje flytta på seg
han står like støtt som før
det er nok best å gå utenom

Du vett du må ikkje tru alt du hører
det er mykje usant som blir sagt
bare øversjå di
ikkje la di dra deg ner 

Om knenå og skuldrene verker
så ta av deg det du bærer på
ingen grunn til at du ska bera
heile kloden heilt aleina

Alt skal bli bra igjen
Sjølv om ingenting blir som det va

Byfolk

I går satt jeg på trikken hjem fra jobb og en sliten kar satte seg ved siden av meg. Han hadde et ølglass i bukselomma og sølte litt på meg. Jeg spurte pent om han kunne flytte glasset sitt og han var søt og unnskyldte seg masse. Nema problema. Han gikk av, jeg hadde vått kne, men buksa måtte vaskes uansett. Inn kommer solbrun boler med "Stravinsky" (som i utestedet) og jeg blir umiddelbart på vakt. Dårlige vibber. Han plukker opp et gammelt Aften, blar litt og slenger det fra seg på gulvet. Han holder igjen sin knøttlille kjæreste etter jakkehetten når hun prøver å gå av på feil holdeplass. Jeg puster lettet ut når de går av.

Da jeg bodde på landet hadde jeg reagert motsatt. Jeg ville vært mer engstelig for en sliten kar enn en muskuløs mann. Etter ti år i byen har jeg lært at slitne karer er bare det. Slitne. De har hatt et langt liv og er de dopa så blir de ikke aggressive. Det er ikke slikt dop de bruker. Og jeg har lært at dørvakttyper ofte går på steroider, som gjør dem aggressive.

Jeg har blitt byfolk.

Ro

Det har vært overload i hodet mitt i flere uker. Hovedsaklig fordi pollenhelvete har ført til lavere produksjon på jobb, så jeg har dårlig samvittighet for masse. Jeg har ikke klart å kople ut når jeg har kommet hjem. Men de siste par dagene har det plutselig gått likevel. Det begynte med et par gode netters tung søvn og i går satte jeg på CD'en "vår" og leste "Bella Tuscany" av Frances Mayes. Og jeg fant ro der jeg leste, hørte og koste litt med bena til syke Øyvind. Etter hvert flettet vi oss sammen i en knute på sofaen. Han sov, jeg leste. Og hele tiden Norah Jones. Selve lyden av rolige søndagsfrokoster med sprudl i høye glass. Lykke.

Museer i London

Victoria and Albert ligger ved tubestoppet South Kensington ved siden av Natural History Museum. Sistnevnte har jeg aldri kommet meg til, men V&A er blitt selve symbolet for meg på hvordan historiske museer kan være morsomme å besøke. Noe norske museer er totalt i bakleksa på. Museet er svært, så man må prioritere hva man skal se. I påsken gikk jeg for første gang inn i de engelske rommene. Gøy å se bevarte klær og møbler fra bl.a. Tudortiden. Museet er vært et besøk i seg selv, men området er kjempekoselig og like ned i gaten ligger først Brompton Oratory og Harrods. På Harrods kan man, i tillegg til å se på alt man ikke har råd til, også ta en kikk på minneskulpturen dedikert Dodi al Fayed og Prinsesse Diana. Kitsch i praksis.

Tate Modern ligger ved Millennium bridge ved Themsen. Nesten rett ovenfor St. Pauls Cathedral. Den gamle kraftstasjonen inneholder en fantastisk samling moderne kunst og er, med norske øyne utrolig nok, en av de mest besøkte attraksjonene i London. Det var her min interesse for moderne kunst startet. I utgangspunktet skeptisk måtte jeg bare hengi meg til den utrolige bredden i uttrykk og formidling. Ikke det at det ikke er en del rart, sært og, for meg, unødvendig kunst der, men det er umulig å ikke gjøre seg opp en mening. Jeg kommer igjen og igjen.

National Portrait Gallery er nettopp det; en samling portretter. Samlingen har et vidt spenn av temaer og perioder og også veldig gode kortere utstillinger. Galleriet ligger like rundt hjørnet for The National Gallery og begge er verdt å få med seg.

Mat i London

Frokost/lunsj:
Pret a mangerIngen over, ingen ved siden. De første gangene jeg var i London spiste jeg mye på Starbucks. Jeg innrømmer at det hovedsaklig var fordi det er et litt mytisk sted for meg, vokst opp som jeg er med amerikansk kultur over alt (og spesielt filmen "you've got mail"). Starbucks er over alt i London, men det er også Pret a manger. Der Starbucks har anstendig kaffe og sandwiches har Pret utrolig god kaffe og sandwiches. Konseptet er at all mat blir laget på stedet av ferske råvarer. Billig og kjempegodt, med andre ord.

Middag:

SardoJeg legger aldri skjul på min elsk for alt italiensk, og etter turen til Sardinia i fjor (som gjentas i år) ble jeg forelsket i øya og maten og vinen. Derfor var det veldig passende at Øyvind søkte opp sardinske restauranter vi kunne besøke i London. Og gjett om det ble jackpot! Sardo er Michelinanbefalt, men intimt og full av personlighet. Jeg og Øyvind har som policy at når vi er på ferie så har vi en kveld der vi bruker litt ekstra på middagen. Sardo er stedet å gjøre det i London. Masse mat for pengene. Anbefaler min favorittrett Battuta d'agnello (har faktisk ikke spist noe annet der) og glem for all del ikke å drikke sardinsk vin til!

Ikke heeeeelt fyllesyk...

... men bare fordi jeg spøy på festen....
Jepp. 28 år og har ikke lært å si "jeg har fått nok". Men hva skal man gjøre når man er hos gode venner og de har alt for mange flasker vin og det er hyggelig og trygt? Nå er vel dette omtrent andre gangen i mitt liv jeg har spydd på fest, men det er ikke mindre pinlig av den grunn. Så her sitter jeg. Har vært våken en drøy halvannen time og til nå har jeg spist litt, lest litt avis og nettet litt. Men ambisjonsnivået for dagen er høyt. Borettslaget har satt ut containere og de blir fjernet i morgen. "Procrastinators" (nok et ord som er bedre på engelsk btw) som husholdet er så må vi utnytte dem i dag. Planen er både å rekke å rydde en bod og ta en fullshining på soverommet... Det første skal i hvert fall gå. Håper jeg.
Livi: jeg skal prøve å lage en post med Londontips. Bedre enn å ta det i kommentarene, tror jeg.