Museer i London

Victoria and Albert ligger ved tubestoppet South Kensington ved siden av Natural History Museum. Sistnevnte har jeg aldri kommet meg til, men V&A er blitt selve symbolet for meg på hvordan historiske museer kan være morsomme å besøke. Noe norske museer er totalt i bakleksa på. Museet er svært, så man må prioritere hva man skal se. I påsken gikk jeg for første gang inn i de engelske rommene. Gøy å se bevarte klær og møbler fra bl.a. Tudortiden. Museet er vært et besøk i seg selv, men området er kjempekoselig og like ned i gaten ligger først Brompton Oratory og Harrods. På Harrods kan man, i tillegg til å se på alt man ikke har råd til, også ta en kikk på minneskulpturen dedikert Dodi al Fayed og Prinsesse Diana. Kitsch i praksis.

Tate Modern ligger ved Millennium bridge ved Themsen. Nesten rett ovenfor St. Pauls Cathedral. Den gamle kraftstasjonen inneholder en fantastisk samling moderne kunst og er, med norske øyne utrolig nok, en av de mest besøkte attraksjonene i London. Det var her min interesse for moderne kunst startet. I utgangspunktet skeptisk måtte jeg bare hengi meg til den utrolige bredden i uttrykk og formidling. Ikke det at det ikke er en del rart, sært og, for meg, unødvendig kunst der, men det er umulig å ikke gjøre seg opp en mening. Jeg kommer igjen og igjen.

National Portrait Gallery er nettopp det; en samling portretter. Samlingen har et vidt spenn av temaer og perioder og også veldig gode kortere utstillinger. Galleriet ligger like rundt hjørnet for The National Gallery og begge er verdt å få med seg.