Snart jul

Og etter jobb i dag drar jeg til Barcelona. Er allerede veldig lei "Feliz navidad", så akkurat det lover ikke så veldig godt. Men jeg gleder meg til å se byen og å feire jul med Øyvind. Og så skal det shoppes, for jeg er midt oppi en kleskrise. Spennende. Men også litt rart å ikke feire med familien.

God jul alle sammen!

Syk

Og jeg har vært det siden onsdag! Begynner med andre ord å bli lei. Men hva skriver man om når livet består av soving og vintersport på tv? Min konklusjon: ingenting. Det er lite som er mer kjedelig enn å lese om hvor lite noen gjør. Derfor velger jeg å henled oppmerksomheten til de briljante Fry&Laurie og deres portrett av det legendariske radarparet Jeeves & Woosters første møte:

Matkoma

Av og til snakker jeg høyt og lenge om herlighetene ved å gå inn i matkoma. Denne herlige fasen av et måltid hvor det eneste som er viktig i verden er å få seg en munnfull til av den herlige maten og svelge den ned med enda mer av den herlige vinen. Det skjer ikke så ofte og det skjer enda sjeldnere flere ganger på samme sted, men jeg har funnet en restaurant i London hvor det allerede har skjedd to ganger (og jeg er klar for å dra tilbake!). Den heter Sardo og ligger i Camden, lett tilgjengelig fra teaterdistriktet (nesten). Jeg og Øyvind dro dit første gang fordi vi skulle på ferie til Sardinia og var nysgjerrige på hva slags mat som ville vente oss der. Andre gangen var vi der fordi det var Øyvinds bursdaggave til meg i oktober. Den eneste retten jeg har spist på Sardo heter "Battuta d'Agnello", som er en tynn marinert lammestek med endiver og poteter til. Nam! Den eneste, spør du? Jepp. Så godt var det første gangen. Og så godt var det andre gangen at jeg tror jeg spiser det igjen hvis sjansen skulle dukke opp.
Hvorfor en snegle? Fordi den er symbolet på Slow Food-bevegelsen. Kommer nok tilbake til akkurat det. Og Sardinsk vin.

There's no place like home

Jeg har vært utrolig lite hjemme denne høsten. Fine nye leiligheten har ikke ett eneste bilde som er hengt opp. I hvert hjørne er det "dustbunnies". Kjøkkenet er så lite brukt at det faller fra hverandre... Neida, så ille er det ikke. Men jeg kjenner at jeg har behov for å være hjemme litt. Gjøre leiligheten enda mer "min". Eller "vår", da. Hehe. Vi begynte på å pusse opp stuen, men har ikke fått malt taket ferdig ennå. Det hadde vært deilig. Jeg liker å ha et hjem å savne.

Det gjør meg godt å ha et hjem jeg eier. Alle de leide leilighetene jeg har bodd i har jeg følt at har vært midlertidige. Nå skal jeg hjem til samme sted lenge. Jeg male en vegg gusjegrønn hvis jeg vil. Jeg kan henge opp bilder hvor jeg vil. MIN MIN MIN BARE MIN. Herlig.

A man travels the world over in search of what he needs and returns home to find it
- George Moore