Matkoma

Av og til snakker jeg høyt og lenge om herlighetene ved å gå inn i matkoma. Denne herlige fasen av et måltid hvor det eneste som er viktig i verden er å få seg en munnfull til av den herlige maten og svelge den ned med enda mer av den herlige vinen. Det skjer ikke så ofte og det skjer enda sjeldnere flere ganger på samme sted, men jeg har funnet en restaurant i London hvor det allerede har skjedd to ganger (og jeg er klar for å dra tilbake!). Den heter Sardo og ligger i Camden, lett tilgjengelig fra teaterdistriktet (nesten). Jeg og Øyvind dro dit første gang fordi vi skulle på ferie til Sardinia og var nysgjerrige på hva slags mat som ville vente oss der. Andre gangen var vi der fordi det var Øyvinds bursdaggave til meg i oktober. Den eneste retten jeg har spist på Sardo heter "Battuta d'Agnello", som er en tynn marinert lammestek med endiver og poteter til. Nam! Den eneste, spør du? Jepp. Så godt var det første gangen. Og så godt var det andre gangen at jeg tror jeg spiser det igjen hvis sjansen skulle dukke opp.
Hvorfor en snegle? Fordi den er symbolet på Slow Food-bevegelsen. Kommer nok tilbake til akkurat det. Og Sardinsk vin.