You cannot strengthen the weak by weakening the strong.
You cannot help small men by tearing down big men.
You cannot help the poor by destroying the rich.
You cannot help the wage earner by pulling down the wage payer.
You cannot keep out of trouble by spending more than your income.
You cannot further the brotherhood of man by inciting class hatred.
You cannot establish security on borrowed money.
You cannot build character and courage by taking away a man's initiative and independence.
You cannot help men permanently by doing for them what they could and should do for themselves.

Abraham Lincoln

Politikk

Innså plutselig at jeg ennå ikke har skrevet om politikk i bloggen min. Jeg har ikke tenkt å gjøre dette til en "partiblogg", men mitt engasjement i Venstre betyr mye for meg. Gjennom mange og lange møter har jeg lært mye om samfunnet og hvordan demokratiet fungerer. Jeg har lært totalt unyttige ting og saker jeg er sjokkert ikke blir lært bort på grunnskolen. Merkelig nok har jeg blitt veldig nysgjerrig på samfunnsøkonomisk tankegang. Får ta noen vekttall i det en dag. Men i morgen er det Venstres 125 årsdag og i dag er det Unge Venstres 100 årsdag! 100 årsdagen skal feires lørdag og jeg gleder meg til å møte igjen venner fra hele landet og utlandet. Velkommen hjem, Stein!

Kakemonster

Jeg er et dessertmenneske. Nærmere bestemt, et kakemenneske. Jeg virkelig liker å bake kaker og jeg liker enda bedre å spise dem. For et par år siden fant jeg en oppskrift på en sjokoladekake med bløt midte som bare skal stekes i ett kvarter! Herlig. Og enda herligere å spise den bløte sjokolademassen mens den fremdeles er varm. Og dagen etter er restene som en litt ekstra bløt brownie. Oppskriften fant jeg her. Der har jeg også funnet oppskrift på Lemon sponge cake som er herlig til Afternoon Tea med Cucumber Sandwiches.

What's up?

I går kveld da jeg satt på trikken på vei til trening satte det seg tre gutter i 13-14årsalderen bakerst i vogna. De begynte å kaste små snøballer mot meg der jeg satt alene på den siden. Først sendte jeg dem et "dere er utrolig teite"-blikk, men de bare fortsatte. Så jeg reiste meg opp og gikk frem til trikkeføreren og sa fra!!! Kan ikke huske at jeg har gjort noe sånt før. Hva skjer med meg?

"Shibboleth" av Doris Salcedo

Den aller første gangen jeg besøkte Tate Modern oppdaget jeg en stor sprekk i gulvet. En laaaaang sprekk. Jeg gikk og spurte den nærmeste museumsvakten om det var et kunstverk. Det var det.

Siden jeg nettopp skrev den laaange posten kommer bare en link til Tate Moderns artikkel om verket. Men jeg ville huske på det. På grunn av opplevelsen av undring over en stor sprekk og opplevelsen av masse som beveger seg. 

Her er forklaringen på navnet.

More is less. Less is more.

Da jeg var i London i helgen grep jeg begjærlig sjansen til en time i Tate Modern. Mens jeg studerte var jeg helt uinteressert i moderne kunst, men nå som kunst er gøy og ikke fag har interessen bare blomstret. Første besøket mitt på Tate Modern var det stas å se original Jackson Pollock og andre og jeg undret meg både over det ene og det andre. Det er mye moderne kunst som får meg til å lure. Virkelig lure på om kunstneren egentlig har prøvd å formidle noe i det hele tatt. Tidligere har jeg ikke skjønt hva den minimalistiske kunsten har gått ut på. Jeg hadde ikke sett kunsten med egne øyne, men bare på fotografi. Og den fotografiske gjengivelsen er ofte blek i sammenlikning med å se verket med egne øyne. Forrige gang jeg var i London oppdaget jeg endelig det minimalistiske rommet. For en fryd! 

Minimalismen oppsto i New York på 60-tallet som en reaksjon på den abstrakte ekspresjonismen. Kunstnerne søkte ikke å uttrykke seg selv. Verkene deres var ofte basert på geometriske, ofte kubeliknende, former som ikke kunne tolkes metaforisk. Verkene kunne være repetitive og var laget av industrielle materialer og med nøytrale overflater. Kunstnerne hadde en tendens til å erstatte det billedlige, illusjonistiske og fikitive med det bokstavelige. Retningen er blitt kalt en ekstrem form for abstrakt kunst. Den utviklet tankegangen at kunstverkene skulle eie sin egen virkelighet og ikke være en etterlikning av noe annet. Minimalistiske verk viser en veldig ren skjønnhet. Purifisert. Verkene kan tolkes til å representere idealer som sannhet, orden, enkelhet og harmoni.

Mitt foreløpige minimalistiske favorittverk er Robert Morris' "Untitled" 1965/71. Setter ikke inn bilde av respekt for copyrights (for once). Verket består av fire kuber dekket med speil på alle kanter. Det gjør meg lykkelig. Jeg ler når jeg ser det. Hvorfor? først av noe så enkelt som at speilet viser bare bena mine (og alle andres). Det er morsomt å bare se sko og litt legg som spaserer rundt. Deretter fordi jeg stadig finner nye vinkler som jobber seg inn i kubene. Alt ettersom hvilken vinkel jeg befinner meg i. Lørdag satte jeg meg på knærne i en vinkel som jeg trodde skulle gjøre at jeg syntes i speilene. Den gang ei. Jeg liker skjønnheten i de enkle formene som bokstavelig talt speiler verden rundt seg. Jeg kan se verkene rundt i kubene og det oppstår en filosofisk verk-i-verk tankegang jeg fryder meg over. Jeg ser på kubene og beundrer verket samtidig som jeg ser på en del av meg selv og dermed i effekt beundrer meg selv som del av verket. Verket viser alt slik det er. Det viser hvor slitne skoene mine er uten å late som noe annet. Verket gjengir sine omgivelser og seg selv sant. 

Hvit sjokolade

Ifølge Wikipedia er hvit sjokolade "a confection of sugar, cocoa butter, and milk solids." Med andre ord ikke egentlig sjokolade. Men det hindret meg ikke i å kjøpe min sedvanlige store plate fra Waitrose i helgen. Gjør det hver gang jeg er i London. I Oslo er det triste tilstander for den hvite sjokoladen. Noen ganger får jeg tak i hvit Dronningsjokolade, men det er ikke så ofte og den er ikke så god. Egentlig er jeg sjelden klar for butikkenes egne merker, med mindre det er snakk om frukt, men Waitroses hvite sjokolade er en vinner.

Sjokolade er selve klisjeen for godtehungrige frøkner. I følge damemagasinene skal visst sjokoladespisingen være bedre enn sex. Dem om det. Sjokolade, og spesielt hvit sjokolade, er veldig veldig godt, men det slår ikke skikkelige karameller! Min favoritt er definitivt myk smørbukk. Spise noen i går (må passe på å dele opp posen så jeg ikke spiser alt på en gang) og det var en nytelse. Men likevel ikke bedre enn sex. ;)

Travel

Hele denne uken har det gått i ett fra morgen til kveld. Har til og med leamus på øyet, så bør vel ta et hint snart. Jeg liker ofte å ha det travelt. Jeg liker å bruke hodet og være sosial. Men døgnet har ikke mange nok timer til at jeg kan gjøre alt jeg vil. I know, ikke akkurat en ny tanke, men jeg må vel få lov til å tenke den likevel!?! 

Anywho, i morgen drar jeg til London! Wee! Har ikke all verdens igjen etter regningsbetaling en masse, men jeg har i hvert fall planer om å shoppe accesoirer på Topshop og kjøpe meg et par rette jeans. Burde ha kjøpt noen høye støvletter, men det får bli på neste lønning når jeg har fått ut fingeren og fått rettet opp skattetrekket mitt. 

Du vet du er voksen når du plutselig befinner deg i en diskusjon om vaskemidler, forøvrig. *Grøss*

Dagens musikk: Nigel Kennedy spiller nydelig og stressende "sommer" fra Antonio Vivaldis Fire årstider:

Sosiale nettsider

Jeg ble tatt av den første fjesbokbølgen. Jeg var der hele tiden og nå, halvannet år senere, har jeg vel nå 200 "venner". Jeg er innom rundt en gang i uka fordi det er litt gøy å følge med på statusoppdateringer. Flere jeg kjenner har fjesboka som en av de fremste måtene de kommuniserer med venner på. Jeg har prøvd Twitter, men det er så få av vennene mine som er der at det rett og slett ikke har fenget meg. Mikroblogging er jo den nye bloggingen, men det er likevel tiltak med enda et sted å holde oppdatert. I tillegg til det er det den ekstra utfordringen med p hele tiden fatte seg i korthet. Del.icio.us var spennende og praktisk en liten stund under studiene, men det er veldig få nettsider jeg liker som jeg enten ikke husker adressen til eller husker nok om til at de kan googles, så der forsvant det. Akkurat nå er jeg litt fascinert av Digg, men har ikke gjort noe utav det ennå. Har ikke registrert meg. Forestiller meg at det vil være en måte å oppdage nye nettsteder på og det passer bra siden jeg har en tendens til å stadig bruke de samme sidene og irritere meg over at de oppdateres så sjelden. Myspace ble heller aldri min greie. Jeg var innom der tidlig, men følte at siden var full av dårlige band og fjortiser. Vet det ikke er sånn nå lenger, men jeg får ikke meg selv inn dit likevel.

Konklusjon: jeg er utdatert og for gammel for å ta av med social networking.

Musicovery

En gledelig oppdagelse: www.musicovery.com

Herlig å ha på jobb! ;)

Lille Oslo

"... er en egen planet. Alle gatene forskjellige land. Hvert strøk en verdensdel, og vi suser avgårde alle mann."

Det var sangen jeg hadde på hjernen mesteparten av gårsdagen. For hva har skjedd med lille Oslo? Hva har skjedd som har gjort det akseptabelt å fysisk angripe noen fordi de har en annen mening enn deg? Det er ikke byen min og sånn skal den heller ikke forbli!

Hele Israel-Palestina-konflikten er så absurd for oss som vokste opp på åttitallet. For oss var det FNs fredsbevarende styrker, fredspris og Osloprosess. Det var håp den gang. Det gikk veien. Veien mot fred. Jeg kan ikke si at jeg er den som har fulgt mest nøye med eller den som har mest kvalifiserte meninger om dette, men en ting er jeg sikker på og det er at det blir ikke fred i Midtøsten hvis ikke partene kan ta det opp på et høyere nivå og anerkjenne at det som er viktig er at det fred, ikke hvem som har rett. Men dessverre har jeg ingen tro på at det skjer i overskuelig fremtid. Fremtiden slik den ser ut nå vil gi flere sinte unge mennesker på begge sider som har vokst opp i krig med jævelskap på alle sider. Krig avler krig. Jævelskap avler jævelskap.

Treningsnarkoman

Nesten, i hvert fall. Jeg trente faktisk 1. nyttårsdag! Og jeg tok det ikke spesielt rolig nyttårsaften, for å si det sånn. Og så trente jeg styrke i går og så skal jeg trene dans med bestevenninne Toril i dag. Deilig. I høst har jeg endelig kommet skikkelig i gang, etter å ikke ha trent regelmessig i ti år.

Problemet med å komme i gang med trening igjen er at jeg får stadig mer perspektiv på hvor dårlig form jeg har vært i. Og så begynner jeg å tenke at jeg har lurt meg selv og plutselig er tanken der at jeg kanskje har vært lubben uten å vite det en gang. Men det er jo bare tull, for jeg har jo sett meg selv. Jeg har jo sett at jeg ikke har hatt den strammeste kroppen, men derfra til å småfeit er en lang vei. Men det er deilig å føle seg i form og ha god samvittighet. Jeg er den eneste som kan ta ansvar for hvordan jeg ser ut, og treningen kom som en konsekvens av at jeg var virkelig lei av å stadig oftere måtte kjøpe klær i størrelse 42. For min høyde, 175 cm, er ikke det så altfor stort, men det høres så stort ut i tall. I mange år var 38 "min" størrelse, så ble den 40 og så grufulle 42. Jeg liker formene mine, men når jeg holder oppe en bukse og ikke kan skjønne at baken min er så stor, så er det på tide å gjøre noe for eget velværes skyld. Jeg har ikke gjort en eneste endring i kostholdet etter at jeg begynte å trene, men de siste årene har jeg beveget meg stadig mer i en sunnere retning. Mye på grunn av Øyvind, som er en mye bedre matlager enn meg og som ikke finner seg i Grandis til middag. Takk og lov.

Nytt år

Det skjer hvert eneste år. Og hver gang forventes det at man skal starte på nytt, med blanke ark (og kanskje noen fargestifter). Man skal få gjort alt det man ikke gjorde forrige år, og gjerne mere til. For ustrukturerte rotehuer som meg så er det innkjøp av nok en ny kalender (som selvfølgelig skal brukes flittig) og planlegging av nye og bedre rutiner som er målet og middelet.

Min årsrevisjon for 2008 kommer alt i alt ikke så verst ut. Ferdigutdannet, ny jobb, egen leilighet, kommet i gang med jevnlig trening, mange reiser... Okei. 2008 var et virkelig godt år! Vårhalvåret var hardt, men jeg kom meg ut av det. Høsten var travel, men jeg stortrivdes. Hva mer kan jeg be om, egentlig? Jeg er lykkelig.

Barcelona får jeg skrive om i en annen post (men, wow!), så for i dag avslutter jeg med litt mer godt nytt år (by association):