Ah. Jeg er så avslappet! En uke på Sardinia var perfekt nå. Vi har gjort minimalt, bare spist melon, skinke, is og pasta, solt oss og drukket vin. Stakk innom den botaniske hagen og et kunstmuseum. Og jeg har blitt solbrun! Hadde egentlig tenkt at alle skulle misunne meg fargen når jeg kom tilbake, men her er det jo nesten like fint vær!
Så hvorfor klarer jeg ikke å være fornøyd? Hvorfor klarer jeg ikke å nyte at livet er ganske så herlig? Jeg leste et par bøker i solsteiken som tilfeldigvis begge omhandlet svært suksessfulle kvinner. Og jeg vil jo være suksessfull. Men jo mer jeg begynte å tenke på det, desto flere presserende jobbting kom jeg på. Og videre fortsatte den evig selvpiskende tankerekken over på jobbting jeg har gjort og ikke vært fornøyd med egen innsats. Sjefen har ikke klaget, så hvorfor i all verden kan jeg ikke si meg fornøyd? Den ene veeeeldig suksessfulle kvinnen i boken var også en selvpisker. Hver gang hun ble kalt inn til sjefen var hun overbevist om at hun skulle få svært dårlige nyheter, men hver gang ville sjefen ha henne til å påta seg nye og spennende utfordringer. Jeg vil jo ikke bli sånn, men hvordan jeg skal unngå det aner jeg ikke. Noen tips?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar