onsdag 3. juni 2009

Jeg er ikke verdensmester...

... så hvorfor klarer jeg ikke tilgi meg selv for en jobb ok gjort? Denne morgenen har vært full av småting jeg burde håndtert bedre i jobbsammenheng. Og "bedre" iflg min egen standard til meg selv. Som er alt for høy. 
Jeg har ansvaret for et møte i ettermiddag og innlederen takket nei på veldig kort varsel. Dermed står det noen småsaker igjen som jeg ikke hadde forberedt så mye på fordi det skulle være innleder. Det blir greit, men det skulle vært bedre. Og jeg er den som pisker meg selv hardest for det. Fått noen småkommentarer om at det burde vært mer innhold, men de bare førte til at jeg pisker meg selv enda hardere. Små kommentarer som jeg en annen dag kunne blåst vekk. Men ikke i dag. Jeg klarer ikke leve med at jeg presterer middelmådig. Jeg klarer ikke la det ligge.
Ø sendte meg nettopp mail og ba meg bruke frustrasjonen til noe konstruktivt... Jeg har fremdeles noen timer igjen til møtet. Dette kan jeg prøve.

Ingen kommentarer: