Strike a pose

Jeg har kjøpt mitt første Vogue-blad. Hvorfor? Fordi jeg leste en artikkel i D2, det til tider interessante fredagsbilaget til DN, om Anna Wintour og hvordan sterke krefter er i bevegelse for å fjerne den ikoniske redaktøren. Gamle nyheter, åpenbart, men det fikk meg til å kjøpe bladet for første gang. Og, til min overraskelse, er de artiklene jeg har lest til nå vært rimelig interessante. I mroges leste jeg en artikkel om den nyeste direktøren på the Met i New York. Engelskmann som har gått på alle de riktige skolene og som etter bachelorgraden umiddelbart fikk en plass i et Christiesprogram. Som vanlig når jeg leser om mennesker med jobber jeg gjerne vil ha, så kommer tankene om alt det jeg skulle gjort. Jeg skulle tatt noen år fri etter vgs, helst i en hjernedød men likevel relevant jobb på et utenlandsk museum, deretter studert kunsthistorie på et eller annet utenlandsk skikkelig universitet, før jeg hadde søkt meg inn på masterstudiet hos Christies. Det var det jeg ikke gjorde som har ført meg dit jeg er i dag; i en ikke-relevant jobb som er spennende, men ikke fører meg lengre inn i kunstverdenen. Jeg har innsett at det er dit jeg vil. Jeg vil jobbe aktivt med kunst. Jeg bare aner ikke hvordan jeg skal få det til. Dette har visst blitt litt av et tema i bloggen i det siste. Om et drøyt år, når det nærmer seg slutten på vikariatet mitt, så får jeg ta det opp til vurdering igjen og se om jeg har kommet noe lenger. Inntil da, "let your body move to the music...".