Andres liv

Jeg filosoferte litt over sosiale nettsteder for noen uker siden. Nå har et annet aspekt av disse sidene trengt seg på min overaktive hjerne. Nemlig innblikket man får i andres liv gjennom alle disse kanalene man forteller om seg selv. Jeg har alltid vært en av dem som ser inn i opplyste leiligheter når jeg går tur om kvelden. Jeg blir fascinert over andres interiørsmak og lager små tablåer i fantasien om dem som bor der. På fjesboka får jeg stadig ørsmå innblikk i andres liv. Syke barn, trøtthet, kjedelige møter (non som husker "kjeder meg på kommunestyremøte"-farsen?) og korte betraktninger som hvorfor statistikken sier at gjennomsnittsnordmannen spiser færre potetgullposer i året enn forfatteren. Det gjelder forresten ikke bare sosiale nettsider. Man får også fascinerende innblikk i ukjentes liv gjennom å lese fødsels- og dødsannonser. Anonyme mennesker som deler sorgen og gleden med villt fremmede. Vennene mine på fjesboka har jeg i hvert fall et forhold til. Mer eller mindre, i hvert fall. Det er hyggelig å høre når de har fått barn, blitt forlovet eller har vært på ferie. Verden blir mindre. Livene blir mer offentlige. Fødsler blir publisert på Youtube. Assisterte dødsfall blir dokumentarer. Hva blir igjen? Hvor blir det av privatsfæren?