Balletten slipper ikke taket

Det er over ti år siden jeg sluttet å danse ballett, men interessen og fascinasjonen er der fremdeles. Jeg vet hvor mye blod, svette og tårer som ligger bak den elegante dansen på tåspiss og de tilsynelatende enkle løftene. Jeg hadde aldri planer om å bli ballettdanser, men jeg vurderte en periode sterkt å gå på Bårdar og bli mer moderne danser. Men knærne og motivasjonen sviktet om trent samtidig, så det ble med drømmen. Jeg har ikke angret på at jeg ikke ble danset, men jeg har angret på at jeg sluttet å trene. Jeg kommer aldri til å bli i så god form igjen og jeg har voldsomt høy terskel for å begynne på ballettrening for voksne. Er redd jeg kommer til å sammenlikne hva jeg fikk til før med det min nå dårligere fysikk får til. Med treningen på Friskis&Svettis har jeg kommet i brukbar form og det er herlig. Dette er tusen ganger bedre enn å være couch potato (uttrykk på engelsk/amerikansk som ikke finnes på norsk får bli en annen blogpost).