Skriftspråk

Jeg innrømmer det, jeg har fordommer mot mennesker som ikke skriver riktig (åpenbart med unntak av dem som har utfordringer som for eksempel dysleksi). Skriftspråket sier noe om hvem du er, og det er ikke bare hvordan du formulerer setningene, men at du faktisk klarer å skrive rett. Derfor ble jeg vannvittig provosert av lærerne som i fredagens a-magasin proklamerte at det kun var de flinkeste elevene som fikk skrivefeil rettet på. De fokuserer heller på at setningene skal være meningsfylte. Og dette gjaldt 18-åringer!!! En ting er at jeg virkelig mener rettskriving er noe 18-åringer burde ha lært for lengst, men det jeg virkelig reagerer på er fallitterklæringen! En av de sentrale oppgavene i grunnutdanningen er nettopp å lære å skrive, og hvis man gir opp å lære bort dette, med argumentasjonen at terping er teit, så har man gitt opp. Og hvordan i all verden kan man velge å gi opp rettskriving? En direktør som er dyktig, men som i hvert memo han sender ut har skrivefeil kommer til å være mindre respektert. Selvfølgelig er det ikke alle som skal studere på universitetet og det er ikke alle som elsker å lese bøker, men rettskriving er for viktig til at jeg aksepterer fallitterklæringen. Til krig!