Fremdeles ung?

Jeg har ikke vært våken så lenge, men allerede har jeg begynt å stille spørsmålstegn ved om jeg fremdeles er ung til sinns. Det startet med ivrig lesing av kjøkkendelen av OBOSbladet. Det utløste tankerekken. Og så begynte jeg å tenke etter. Torsdag stemte jeg for en politisk uttalelse jeg var mot fordi den var samlende og det var det kloke å gjøre. Jeg eier leilighet med samboer. Jeg har fulltidsjobb. Jeg betaler på både studielån og huslån. I går kveld var jeg inne på MINSIDE og bestilte nytt skattekort for at det skulle ta høyde for renteutgifter. Jeg skal ut og kjøpe gardiner i dag....

Ikke lovende, med andre ord. On the other hand så kjøper jeg flere bøker enn jeg trenger, har for lite klær (typisk studentproblem), spiser masse godteri, kan finne på å bli brisen+ på en vanlig dag, fniser, hopper i sølepytter, leser Pondus og M hver gang det kommer ut...

Kanskje det er håp likevel?

Ol' blue eyes

Bildungsromaner

Min nye leseliste?

• Emile: or, On Education, by Jean-Jacques Rousseau (1762)
• Wilhelm Meister's Apprenticeship, by Johann Wolfgang von Goethe, the paragon of the genre (1795–96)
• The Red and the Black, by Stendhal (1830)
• Jane Eyre, by Charlotte Brontë (1847)
• David Copperfield, by Charles Dickens (1850)
• Great Expectations, by Charles Dickens (1860–61)
• Sentimental Education, by Gustave Flaubert (1869)
• Treasure Island, by Robert Louis Stevenson (1881-82)
• Adventures of Huckleberry Finn, by Mark Twain (1884)
• A Portrait of the Artist as a Young Man, by James Joyce (1914–15)
• Of Human Bondage, by W. Somerset Maugham (1915)
• Demian, by Hermann Hesse (1919)
• Siddhartha, by Hermann Hesse (1922)
• The Magic Mountain, by Thomas Mann (1924)

Patrick Stewart on "Extras"

Jeg er heldig...

som kan gå inn i et rom uten å tvangsmessig måtte forsikre meg om at det var trygt

som har en kjæreste som sier "kos deg" når jeg går ut på byen med kamerater

som kan velge selv hva jeg vil ha på hodet

som får verv jeg ønsker meg

som kan si min mening uten frykt

som har en jobb jeg trives i

som ikke er ensom

...

Balletten slipper ikke taket

Det er over ti år siden jeg sluttet å danse ballett, men interessen og fascinasjonen er der fremdeles. Jeg vet hvor mye blod, svette og tårer som ligger bak den elegante dansen på tåspiss og de tilsynelatende enkle løftene. Jeg hadde aldri planer om å bli ballettdanser, men jeg vurderte en periode sterkt å gå på Bårdar og bli mer moderne danser. Men knærne og motivasjonen sviktet om trent samtidig, så det ble med drømmen. Jeg har ikke angret på at jeg ikke ble danset, men jeg har angret på at jeg sluttet å trene. Jeg kommer aldri til å bli i så god form igjen og jeg har voldsomt høy terskel for å begynne på ballettrening for voksne. Er redd jeg kommer til å sammenlikne hva jeg fikk til før med det min nå dårligere fysikk får til. Med treningen på Friskis&Svettis har jeg kommet i brukbar form og det er herlig. Dette er tusen ganger bedre enn å være couch potato (uttrykk på engelsk/amerikansk som ikke finnes på norsk får bli en annen blogpost).

Rare ting jeg har trodd del 2

At det var to forskjellig biltyper som henholdsvis het Peugeot og Pesjå. At jeg aldri så en bil med navnet Pesjå skrevet på hadde jeg aldri noen forklaring på.