Flyttet

Bloggen min blir fra nå av å finne på helved.wordpress.com. Foreløpig strålende fornøyde med større funksjonalitet.

Arrivederci!

Harry Nilsson "Gotta get up"

Alenekveld

Bilde: BostonBill, Flickr.com, CC

Det startet så fint. Flott, faktisk. Jeg plukket opp god og billig sushi, satte meg ned med en øl og "Friends" og storkoste meg. Så begynte jeg å tenke. TABBE. Big mistake. Big. Huge. Så i stedet for å lage en fin og hyggelig blogpost, ble det nok en "jeg er nedfor og vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt"-post. Spesielt delen med "jeg trenger en ny jobb" er sterk i dag.

Jeg prøver ut FlyLadys "Back on the bandwagon"-tankegang. De siste ukene, hvor alt har gått i ett, har jeg merket at jeg har blitt mer sliten av tanken på den skitne, rotete leiligheten. Fremad, stadig fremad, har alltid vært essensielt for meg. Jeg blir aldri fornøyd. Jeg kan alltid bli bedre. Nå må jeg bare komme i gang med trening igjen også, så begynner det å likne på noe.

Positiv. MÅ avslutte blogposten med noe positivt... Jeg har nye, varme, oransje, tovete ullvotter fra Gjøviksmarken! Se, det var positivt! :)

"Under himmelen" av Fredrik Hossmann

Bilde: kisses are a better fate than wisdom, Flickr.com, CC

under himmelen

et menneske

under hatten

et ansikt

under klærne

en kropp

inne i kroppen

et hjerte

bak navnet

et liv

foran meg

du

på samme jord

vi

Etter valget

Bilde: Dagbladet.no

Venstre tapte, men vi vant litt likevel. Per i dag er det 1400 nye medlemmer som har lyst til å være med å bygge Norges mest spennende, nytenkende, grønne, fremtidsoptimistiske parti.

Jeg jobbet femten timer mandag som stemmestyremedlem. En million ganger sa jeg: "Sånn fungerer det i år. Først går du inn i en ledig bås og finner ditt partis liste. Så bretter du sånn (demonstrerer) og stemmer og registrerer der borte til slutt". Ingen av valgobservatørene som var innom klaget, i hvert fall. Jeg kom til Venstres valgvake omtrentlig ti minutter etter at Lars Sponheim hadde annonsert at han trakk seg som leder. Jeg var informert om at det så dårlig ut, men det var sjokkerende å komme inn og se alle vennene mine, som har slitt seg ut i valgkampen, grå i ansiktet.

Dagene etter har vært surrealistiske. På onsdag satt jeg på Bodø lufthavn og kjente det boble i hodet av energi og ideer for å beholde og engasjere de mange nye medlemmene. Jeg fikk ny energi bare ved tanken. Det må definitivt tas noen grep for å sikre at Venstre får bedre oppslutning neste gang. Men det er det heldigvis noen andre enn meg som skal tenke på. Jeg har meldt meg til tjeneste for å aktivisere, engasjere og beholde de nye, så får vi se hva det blir. Gøy er det uansett. Men så har heller ikke jeg for vane å være nedfor lenge.

Dagens bilde er fordi jeg fremdeles får blanke øyne av Barack Obama. Tenk å få en mail med en forsikring om vennskap fra Barack Obama! Tror jeg må gå og finne frem t-skjorten med "Progress" på...

Valg

Den første dagen er her. Den første dagen som skal avgjøre hvordan Norge skal styres de neste fire årene. Jeg har ikke vært på langt nær så engasjert i valgkampen som jeg har hatt for vane før, men det har mye å gjøre med at jeg ikke har hatt overskudd. Aktiv valgkampering krever overskudd. Men jeg har da fått gjort en innsats, og i dag og i morgen skal jeg være vara til stemmestyre. Det betyr at jeg skal sitte på Rådhset og vente på å få høre om det er bruk for meg. Kanskje ikke verdens mest spennende offentlige verv, men jeg mener nå at hvis jeg skal engasjere meg i samfunnet og samfunnsdebatten så må jeg også ta på meg en del av jobben med gjennomføring av valg. Flesteparten av vennene mine skal være listebærere, så det er ikke sånn at jeg kunne valgt et sosialt liv i stedet. ;)

Valgtid er spennende. Jeg har gjettet helt siden i vår at resulatet av valget ville bli mindretalls Arbeiderpartiregjering (selv om det ikke er det jeg håper, selvfølgelig), men vi får nå se, da. Virker som de rødgrønne står sammen fortsatt. Enn så lenge. Jeg har ingen tro på at Sosialistisk Venstreparti får med seg Arbeiderpartiet/LO på ingen oljeboring i Lofoten, og det betyr at for å sitte igjen med noen som helst slags kredibilitet så kan de ikke være i regjering. Arbeiderparti/Senterpartiregjering er jo nærmest poengløst, Fremskrittspartiet kommer ikke til å støtte noe Høyre/Kristelig Folkeparti/Venstre-samarbeid, og jeg tror ikke Høyre går inn i regjering med kun Fremskrittspartiet. Da blir det mindretall Arbeiderpartiregjering igjen. Tror det vil være sunt for dem å faktisk ta diskusjoner i Stortinget, i stedet for på bakrommene i regjeringskvartalet.

Septembersøndag

Bilde: derpunk, Flickr.com, CC

Luften er crispy, solen skinner, Ø leser avisen, i bakgrunnen synger Simon & Garfunkel og i ovnen står gårsdagens perfekte sopp og spinatpai og varmes opp til en ny runde.

I går var jeg helt alene og endte opp med å lese en haug matblogger. Sweet Amandine endte jeg faktisk opp med å lese fra begynnelsen til nyeste innlegg. Nydelige beskrivelser av minner, som deretter koples opp til dagens fristende oppskrift. Jeg ble så inspirert at jeg lagde to paibunner, hvorav den ene ble tidligere nevnte sopp og spinatpai og den andre skal bli til italiensk ostekake i dag. Den ene paibunnen ble ubeskrivelig perfekt. Den tok form med en gang og ble en passe fuktig masse som holdt seg sammen under kjevling. Nydelig.

Bilde: Simon Aughton, Flickr.com, CC

Klar som jeg alltid er for nye strålende ideer tenkte jeg selvfølgelig umiddelbart på å lage min egen matblogg. Helt til jeg tvang meg selv til å tenke på hvor lite mat jeg faktisk lager for tiden fordi jeg er så lite hjemme. Hvem ville være interessert i en matblogg som bare ble oppdatert hver gang jeg følte meg som domestic goddess? Det er jo ikke så ofte. Jeg ønsker at det skal bli oftere, for jeg nyter jo virkelig å bake. Jeg føler meg lykkelig når jeg har laget en perfekt deig, når hendene lukter vanilje og i finalen når venner får smake.

Hadde du likt en sjelden oppdatert matblogg?